Pajenn:X3 - Sketla Segobrani vol 3 1925.djvu/154

Adlennet eo bet ar bajenn-mañ
— 154 —

mab-den: krec’hienn diwar dourn mab-den colline artificielle, élevée de main d’homme.
mad gg. bien, service ; mad-dreist, mad dizleet faveur ; eur vad-dreist (dizleet) rôet d’ezo ne oa ken ce n’était qu’une faveur qu’on leur accordait (Notennou IV, 41) ; ober vad da rendre service à ; goulenn eur vad digand demander un service à.
mae g. branche de verdure aux habitations ; maea orner de verdure.
maen-aour, maen-arc’hant, hag all pierre qui contient de l’or, de l’argent, etc., minerai d’or, d’argent ; maen-kanv pierre, stèle funéraire ; maen-koun pierre commémorative ; maen-meur mégalithe, monolithe (subs. sellit ouz eun-), maen-benerez pierre de taille ; maenvenouriez gg. théorie de la coupe des pierres ; maengizellerez, kizellerez-maen g. (la) sculplure de la pierre ; ar maengizellerez gouestlet d’an doueed la sculpture religieuse (Notennou VII, 17) ; gouestlet d’ar re varo la sculpture funéraire (id.) ; ivez skulterez-kaon ; maenleuriou marellet mosaïques (II, 31) ; maen-skant mica ; maen-greunek, greunvaen, lïester mein-greunek, greunvein granit ; greunvaen ruz, maen Ploumanac’h, maen-Sien syénite ; maen-gwer obsidienne ; maen-spoue pierre ponce ; maen-teuz lave ; maen glan, glanvaen albâtre ; maen Champagn pierre meulière ; maen-pers lapis-lazuli ; maenoniez gg. pétrographie ; maenad coup de pierre ; meinata frapper à coups de pierre ; maenaat, mont da vaen, e maen, trei e maen pétrifier, fossiliser ; maenaduriou, mênaduriou g. lïes pétrifications ; gouennvênaduriou, relegou beoiou kentvedel fossiles.
maez-ar-stourm g. champ de bataille ; maeziad g. campagnard, lïester maeziz, maezidi.
magdi g. maison où l’on élève les enfants (brezoneg koz). Kembraeg magva « nursery ».
mac’herez g. oppression, tyrannie.
malkenn gg., lïester -ou nimbus.
Maload, lïester Maloïz Malouin ; an Enezennou Maload les Îles Malouines (Falkland).
mammenn dour sac’h-dizac’h source intermittente.
mamyez langue maternelle ; langue primitive, langue mère ; mamskrid original (d’un écrit) ; source écrite (d’une connaissance) ; mamstamperez gg. poinçon matrice ; mamvenveg g. matrice d’un outil ; mamvoul g. matrice d’un moule ; mamwazienn tronc veineux ; mamvro patrie, lïester mamvroiou.